Identifiser stress og ta grep
 
En måte å identifisere stress på er f.eks å dele de i to kategorier: Dagligdags stress og indre stress og uro
 
Dagligdags stress

1) Organiserer du tiden din for dårlig? Du sitter for eksempel med noe på pc’en din du ønsker å gjøre ferdig, men du ser på klokka at du egentlig burde gi deg skal du komme tidsnok til en avtale du har. Du sitter litt for lenge og det blir bare stress og du kommer for sent.

2) Kanskje du trenger å bli bedre på å beregne hvor lang tid aktiviteter som du legger opp til i løpet av en dag tar? Kan hende du ikke har lært deg å sette avtaler til de rette tidspunktene og da kan du lett komme skjevt ut og miste flyten.
 
 
3) En annen typisk grunn til stress er å utsette gjøremål som ligger og venter. Blir det mange utsettelser kommer også stresset lurende.
 
4) Hvis du rett og slett har for mye på programmet i forhold til timer du har til disposisjon har du en utfordring. Kan hende du trenger å bli bedre på å velge bort og da forsvinner stressfaktorene av seg selv.

5) Noe av det som kanskje oftest skaper stress er når det dukker opp noe uforutsett. Ting går ikke etter planen. Har du et stramt skjema er det lite rom for slingringsmonn og uforutsette hendelser. Uforutsette hendelser er en stor del av livet og hvordan lære best å forholde seg til det?
 
 
Indre stress og uro

Indre stress kan handle om fortidsopplevelser vi har hatt som har påvirket oss. Hvis vi har «brent oss på plata» er det lett å være redd for at dette skal skje igjen når minnet trigges.
 
Tanken på framtiden kan også skape indre stress.
 
For mange er problemet med å sette grenser det som skaper indre stress.
 
 
Alt i alt handler indre stress gjerne om våre egne holdninger og oppfatninger. Når begivenhetene og verden ikke stemmer over ens med våre holdninger skapes et indre stress. Noe som tidligere stresset deg har kanskje forandret seg fordi du har forandret holdning til det hele eller du har utviklet noen ferdigheter som gjør det hele annerledes.
 
Legg også merke til at noe som stresser en person trenger ikke å stresse en annen. Hva er forskjell i holdninger hos disse personene?

Noen mennesker yter bedre under press, mens andre blir bare stresset av dette. Her virker kanskje både personlighet og holdninger inn. Vi er forskjellige.

I utgangspunktet er det kun våre egne tanker og følelser som kan stresse oss. Jo mer fri vi er fra våre tanker jo mindre stress har vi.

Vil du bli kvitt indre stress er det lurt å jobbe med å forandre holdninger og oppfatninger til det som stresser deg og lære mer om det. I andre tilfeller kan det også hende at man ikke skal endre holdninger eller oppfatninger, det indre stresset forteller at måten noe er på er ikke bærekraftig og da er stress et bra signal. Et eksempel er hvis det forventes at du skal yte like bra på jobben selv om arbeidsoppgavene dine har økt.
 
Mindfulness (oppmerksomt nærvær) kan hjelpe til å øve økt tilstedeværelse i nuet og blant annet også lære oss å skille oss fra tanker. Da forsvinner stress. Å forstå at jeg har tanker, men jeg er ikke tanken hjelper oss å ta et meta-perspektiv fra det hele.
 
Alle aktiviteter som stimulerer det parasympatiske nervesystemet som står for hvile og restitusjon er bra og trenger større plass i dagens samfunn. Lær deg mindfulness og meditasjon, en form for bevegelses-meditasjon eller gi deg selv en massasje eller behandling i ny og ne. Ta fatt i stress-faktorene dine med coaching og få påfyll fra naturen bare ved å gå en tur. Gå sakte og nyt livet. Lykke til!